Ut i de regntunge gatene går jeg
De leder meg etterhvert hjem igjen
Til mitt tomme hjem med nakne vegger
Som en celle jeg selv har innredet

Her er jeg trygg
Ser solens stråler treffe veggen
Det begynner høyt oppe før de jobber seg nedover
Og når skyggen dekker hele rommet igjen
Da er det natt

Hvis jeg er helt stille
Så merker ingen at noen er hjemme her
Hvis jeg blir lenge nok
Så er det som om jeg aldri var her

My mind is so heavy its falling through the floor

Hvem har sett henne? Alene, kald og alene, gjemt bort i et eget hjørne hvor lyset ikke trenger inn.
Høststormene blåser utenfor dørene hennes, men den er låst med doble låser. Kjettinger hindrer oss å slippe lys inn på hva hun driver med. Likevel, så er det ingen av oss som er interessert i hva hun driver med likevel. For vi er sorgløse vesener, passerer sorgen, vil aldri bekjenne oss at den eksisterer.

Har du sett henne? Hun sitter gjemt på trygg avstand fra vår gjøren og laden. Vi sitter i våre trygge små hjem, pludrer med vårt pludreri og kunne ikke brydd oss mindre om at noen andre går hen og tar sitt eget liv. Nettopp fordi vi er så sikre på at hun ikke gjør det, Vår sikkerhet er hennes visshet om at hun går i stillhet. Kanskje har vi rett. Kanskje tok vi feil. Kanskje dømte vi for fort, kanskje lå det noe mer under den harde yten. Kanskje var det en hånd strakt ut, et ønske om litt hjelp. En hånd å trekke seg opp med?

Har du gjort noe? Det tror jeg ingen av oss har. Det er lite vi kunne gjort anderledes sier vi i etterkant. Vi har kanskje rett. Eller beroliger vi oss selv?

Verden er et så altfor vakkert sted å reise fra, derfor velger vi alle å bli tross alt.

Oh God how did i manage to get lost in the woods?

Å møte motgang gjør en sterkere.

Fortsette å prøve
Fortsette å stole på
Fortsette å lete
Fortsette å stille spørsmål
Fortsette å ta sjanser

Fortsette å drømme
Fortsette å håpe
Fortsette å feile for å lære
Fortsette å se gleden i hver dag
Fortsette å gi

Fortsette å elske
Fortsette å lengte
Fortsette å falle

Fortsette å prøve
Fortsette hver dag
Fortsette å prøve


Skjems ikke
Hater ikke
Holde maska
Gråter ikke
Sørger, men ingen ser

A burning crash interest

Jeg er knust
En sommersflørt som gikk så altfor langt
Enda et kapittel
I en loggføring av fallerte prosjekter

Et nett av spundne løgner
Og jeg bidro til den største av alle
Jeg løy til meg selv
Stormforelskelser gjør snøblind

Det største sviket sto jeg selv for
Jeg svek meg selv
Ved å bli lurt
Lurte jeg meg selv

Brennhete netter
Og kalde skuldre
Rasende festligheter
Før hun ble rasende sint

Jeg svek meg selv
Lovte bort det største jeg hadde
I heten
Som ble kulden

To sie tå..noko

Eg leike for meg sjølv
Pludra rundt med bitane
Sette dei saman bit for bit
Men dei sit ikkje saman
Så fell dei ned på gulvet igjen

Som ein vondt klump ligg det i magen
Ei triste som eg ikkje let ut
Ein sorg som ingen får sjå
Eg sørgja, gret inni meg
Men det er ingen som får sjå
Ingen so får høyra

Lyge du te meg
Kan eg væ kald so ein januarsnatt
Elska du meg
E eg varm so ein strålande sumarsdag
Svike du meg
hård so ein gråstein
Kjærtegne du meg
mjuke so so ein puselabb

Eg elska deg
om ljoden tå stemma di e so so eit piano
Leika seg i øyrane mine
Eg lova eg ska
Om hjarte mitt dansar
Når du sjår på meg
Når du set augane dine i meg
Tå kjærleik, tå lyst, tå varme

Saltvatn

Straume ned langs kinna so små bekka små
Kjenne kos det briste bak augane
Kjenne kos halsen ynskje å slepp noko laus
Men so e ikkje eg, so kan ikkje eg gjer

Fingrane tromma hardt på bordet
Augane sjår ette einstans å feste blikket
Men det finn dei ikkje
So eg lukka dei istan

I mørkje natta ligg eg
Med saltvatn i munnvikane
På ei våt pute
Fordi du ikkje e her meir

I morgo bynne eg på nye spor
Nok ei gang
Det e vel so at vegen aldri e lagt på framhand
Den lagast gjenno å se framøve og bakøve på ein gong

Det e mångje balla som ska spelast øve linja

Det e no heilt ikkje sånn
Det ska no ikkje henga heilt sånn
Nei, kanskje me kan setta na ve vindauget?

Nei, sann snakka mekje te kvarandre
Ikkje bruk dei orda, ikkje tek dei i din munn
Finn ein anna måte å seie det på

Kor trur du eg fer det frå?
Kor hentast orda frå og kem laga dei?
Ikkje veit eg, eg berre e ein ytrar.

Det e så mykje so gjeng tvert forbi meg
Så mykje som andre ytrar som eg ikkje fer med meg
Eg skulle så gjerne ha øyre på stilkar

So so dei andre
So so alle eg kjenne
Men istan har eg auge so kikkertar
og hende so e mjuke so puseføttar utan klør

MEN EG HE KLØR! EG HE DA OG!